Hva vet du om typografi og forskjellige skriftstyper?

Fonter og typografi kan være så forskjellig, her ser du lego og deres HEY.
 

En vennegjeng sitter rundt et kafébord hvor praten går lett og ubesværet. På avstand kan vi høre summingen av ord med variasjoner av tonefall. Vi ser hender som gestikulerer, skiftende ansiktsuttrykk og hoder som nikker bekreftende. Vi antar raskt at dette er folk som trives i hverandres selskap. Ikke fordi vi hører hva som blir sagt, men fordi vi leser stemningen ut fra kroppsholdninger og ansiktsuttrykk.

 

Men, tenk deg om ansiktene til den samme gjengen var uttrykksløse, samtalene i monotont stemmeleie og kroppsholdningene stive som stokker. Da blir vi nok usikre på om disse er venner og om de trives i lag. Når samtalen mangler emosjonelle tegn, mister vi også muligheten til å tolke intensjonen bak ordene. Folk flest er kapable til cirka 700 000 slike tegn, i følge Marcel Danesi som er professor i semiotikk ved universitet i Toronto. Av disse lister han opp 1000 forskjellige kroppsholdninger, 5000 håndbevegelser og 250 000 ansiktsuttrykk i boka "Of cigarettes, high heels, and other interesting things”. Det overordnede budskapet er at kommunikasjonen mellom mennesker er like mye ikke-verbal som verbal, de er helt avhengig av hverandre.

Det er i dette perspektivet at typografien er interessant. Skrifttypene tilfører budskapet nødvendige emosjonelle tegn som forenkler tolkningen og forsterker meningen. Nå er det ikke sikkert at mengden av ulike skrifttyper kan matche mengdene av tegn, men det er det nærmeste vi kommer på flater der skriften dominerer. Vi teller ikke antallet på gestikuleringene i møtet med andre mennesker, ei heller ansiktsuttrykkene. Disse glir umerkelig inn i underbevisstheten og etterlater en bestemt fornemmelse.  Slik er det også med typografien. Den er på sitt beste når vi ikke legger merke til den. For den typografikyndige vil regelen alltid være at det er budskapet som teller, aldri budbringeren.

Av slike årsaker kan typografien være vår pålitelige guide inn i merkevarenes verden. Gjennom skrifttypene kan vi ane en karakter og personlighet som særpreger de ulike merkene. Om du ser nærmere på hver enkelt bokstav, ser du også ulikhetene i form og farge. Noen er tykke, andre tynne, kantete, runde, slanke, fyldige, høye og lave. Alt dette er fysiske former som lett assosieres med andre egenskaper. Hver skrifttype har, av den grunn, en iboende mening som kan gi dybde og resonans til budskapet. I tilfeller der merkenavnet ikke gir noen mening, er det typografien som berger merket og gir det sin distinkte karakter.

Den tyske typografen, Erik Spiekermann, sammenligner typografi med sko. Dette er ingen ueffen sammenligning med tanke på skrifttypenes praktiske betydning. Ingen vil bruke samme sko til idrett, fest, hverdag eller turgåing. Det samme gjelder for typografien. Skrifttypene må velges med et faglig kompetent omhu for hva de skal utføre. En tekst med mye tall og fakta vil kreve sitt stramme grep, andre kan ha behov for å være mer løsere i snippen eller rett og slett te seg penere for leseren.

Typografi er også en tidsreise. Art Deco-skriften sender deg tilbake til 30-tallet og Frakturskriften (også kalt gotisk) plasserer deg trygt i nordeuropeisk mellomalder. Den skriften gikk forøvrig av moten på begynnelsen av forrige århundret og assosieres i dag med gamle kirkebøker og black metal-musikk. Det er verdt å nevne at den tyske praktboka "Futura. Die Schrift", som gikk til topps i European Design Award for noen år siden, presenterer en unik europeisk kulturhistorie fra mellomkrigstiden basert på skrifttypen Futura. Den er forøvrig ikke uten ideologiske undertoner. I sin tid ble den oppfattet som selve symbolet på den liberale verdensåpne tidsånden i konfrontasjon med den voksende fascismen. Forøvrig et godt eksempel på typografiens mange betydninger, muligheter og praktiske ferdigheter.

I likhet med våre venner på kafeen ler vi ikke av triste historier, eller gråter når noen forteller noe muntert. Vi bruker heller ikke en gladlynt typografi på et budskap som oser av alvor. Om noen er i tvil, forsøk å sette et minneord i skrifttypen Comic sans.

Ord betyr noe, også hvordan de blir presentert.

 
 
Previous
Previous

Symbolet, det synlige tegnet på usynlige realiteter

Next
Next

Employer branding teori om atferd og ledelse